Vårt oppdrag
Norsk redningsdykkerforbund har over 400 medlemmer som går på jobb hver dag for å være klare til å redde deg når du eller din kjære er i ferd med å ta siste åndedrag. Vi har stått i bresjen for den redningsdykkertjenesten som er etablert over hele Norge i dag. Majoriteten av våre redningsdykkere jobber ut fra lokale brannvesen. Det er lokale ildsjeler som har sørget for at vi har reddet liv i utallige år. Det er lokale ildsjeler som har løftet frem en dykkertjeneste som i starten kun besto av et fåtall personer, primært i Oslo og Bergen. Nå drar vi ut på drukningsalarmer flere ganger i døgnet fra tjue posisjoner over hele landet. Før nyttår var vi 21 tjenester.
Legg for all del ned alt av tjenester
Ja, du leser tittelen riktig. Fortsett å tenke på kommuneøkonomi når du som lokalpolitiker går til det skrittet at du legger ned redningsdykkertjenesten i kommunen din. Vær snill å fortsette med å utfordre staten til å lage en nasjonal strategi for hvor vi skal jobbe ut fra, og hvordan vi kan redde liv mest mulig effektivt.
Vi sier dette fordi vi skjønner poenget! De enkelte kommunekassene skal ikke egenhendig betale for det som reint effektivt er regionale beredskapsressurser. Det kan ikke lenger være en mangelvare av nasjonal strategi for å få ned drukningstallene i Norge!
JA! Vi tar innover oss at drukningstall først og fremst går ned når vi sørger for at folk ikke trenger å bli reddet. JA! Vi skjønner at hvis folk skal slutte å drukne, så må de først og fremst evne å slutte å havne i hjelpeløse situasjoner! JA! Vi forstår at det innebærer holdningsendringer hos folket. At det må skje gjennom en målrettet satsning for å skape en sunnere kultur i landet vårt. En kultur som gjør folk i stand til både selvberging og berging av andre. Vi må redde folk FØR de havner på bunn! JA! Det handler om svømmetilbudet i skolene. JA! Det handler om å gjøre mennesker bevisst på at de må ha svømmeferdigheter når de skal ferdes i og rundt vann. Det er alles ansvar!
Det foreskrevne samfunn
Vi lever i et regelstyrt samfunn. Regler som vi pålegger oss selv for å skape insentiv om å ta riktige etiske avveininger. Det er sånn vi foreskriver en trygg fremtid. Så hva skjer når regler blir så rigide at de hindrer oss i å ta intuitive, kloke beslutninger, i frykt for å bryte loven?
Brannmannskaper i fra hele Norge kan fortelle om situasjoner der de har kommet frem til folk som forsvinner ned under overflaten i det de kommer frem. Brannmannskaper som ikke har kompetanse eller utstyr til å dykke. De forteller den samme historien hver gang. De har ikke lov til å hente deg opp. Det har arbeidstilsynet sørget for. Med de beste intensjoner selvsagt, for vi skal ikke ofre et liv for å redde et annet. Men reglene er ikke tilpasset hver enkelt situasjon. En regel ser ikke nyansene der ute. En regel skiller ikke på om en person ligger på 1 meters dyp eller 20. Frykten for å bryte en regel kan være den som hindrer redningsmannskaper fra å plukke deg opp, selv i situasjoner og miljøer de helt åpenbart har evne til å beherske. Så hva gjør de da? Jo, de venter på redningsdykkere – vi som har lov.
De etiske dilemmaene vi stadig havner i er et resultat av at vi som samfunn har mistet tilliten til at de enkelte redningsmannskapene tar kloke, kompetente avgjørelser når de må vurdere nyanser og skadestedsfaktorer opp imot hverandre. Vi er blitt mer opptatt av å skrive ned regler om lik håndtering hver gang, enn å gi hverandre kompetanse til å håndtere at ingen nødsituasjoner er like. Dette er helt opplagt en problemstilling som treffer mye større deler av det norske samfunn enn drukningsberedskap, men vi bruker det her for å illustrere at det er høyst gjeldende for oss!
I en ideell verden trenger vi ikke redningsdykkere, men lever vi i en sånn virkelighet nå?
Ideelt sett hadde alle redningsmannskaper i Norge kunnet gjøre så gode vurderinger på egenhånd at de slapp å forholde seg til regler. Vi opplever at vi blir så opptatt av å beskytte oss selv at vi glemmer at vi er i stand til å løse de mest ekstreme situasjoner når nøden er over oss. Reglene blir vevene i vår egen tvangstrøye.
Legitimering av redningsdykkertjenestene
Når du eller barnet ditt først ligger på bunn på 25 meters dyp, så er det ganske åpenbart at det er et behov for noen spesialtrente dykkere for å få deg eller ungen din opp igjen. Hvorvidt de redningsdykkerne skal være utplassert på
enhver brannstasjon i hele Norge er et spørsmål vi må tørre å reise. Vi må våge å vurdere nedleggelsen av dagens etablerte redningsdykkertjenester i bytte mot strategisk utpekte posisjoner.
I dag flyr flere av våre redningsdykkertjenester med luftambulansen hvis vi må raskt frem over store avstander. På steder der sannsynligheten for å drukne er antatt lavere fordi det er færre folk som ferdes der ute. Hva med at alle statsforvalterne i Norge tok for seg drukningsberedskap i sin region? At de samordnet, organiserte og dimensjonerte beredskapsressursene på en måte som gjorde at de redningsdykkerne som faktisk har livets rett finnes på et fornuftig sted hvor de raskest mulig kan nå ut til flest mulig? Og her må man ha evnen til å tenke helt nytt! Må redningsdykkere være tilsluttet brannvesenet, eller kan de være spesialtrente redningsdykkere som driver kun med redningsdykking og sokning på heltid?
Norsk redningsdykkerforbund er villige til å se nærmere på disse spørsmålene. For selv om vi elsker å gå på jobb som brannkonstabler, med et relativt stort spenn av ulike redningsoppdrag vi skal evne å løse, så er vi først og fremst dedikert til samfunnsoppdraget vårt om å redde liv. Om det betyr at hver enkelt av oss må gi avkall på noen av de arbeidsoppgavene vi elsker, så er vi selvfølgelig villige til å slippe tak. Da, helt opplagt, med visshet om at det er færre mennesker som dør i andre enden. Tvil derfor aldri på hvor vår lojalitet ligger. Den ligger til at du og dine nærmeste skal få leve et langt og godt liv. DET samfunnsoppdraget er større enn NOE annet!
Kjære statsminister. Kjære justis- og beredskapsminister.
Takk for at du har gitt oss plass til å vokse og etablere oss. Takk for at du setter pris på den jobben vi har gjort. Takk for at du nyter godt av vårt årelange engasjement. Takk for at du nå forstår at vi er her for å hjelpe deg med å finne de aller beste løsningene for en helhetlig drukningsberedskap i Norge. Takk for at du tar oss med på råd. Takk for at du lytter til snart 70 års uformell erfaring, hvorav vel 30 med formell utdannelse, med å redde liv under vann. Takk for at vi får lov til å bidra i det viktige arbeidet som nå ligger foran oss. Takk for at vi får være med å spille deg god. Takk for at vi får være med på laget. Vit at vi er villige til å snu hver stein for å redde deg og din kjære når det er din tur.
Med vennlig hilsen
Norsk redningsdykkerforbund
v/leder, Morten Weimand Holtberget
