I november 2022 utpekte regjeringen en arbeidsgruppe for helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet. Justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl mottok fredag 16. juni 2023 arbeidsgruppens rapport på Briskeby brannstasjon i Oslo.
Under finner du punkter som angår redningsdykking fra rapporten :
3.1.9 NASJONALE OG REGIONALE
KAPASITETER
Brann- og redningsvesenene er organisert og
dimensjonert for å håndtere lokale hendelser.
Eventuell spesialistkompetanse som kan benyttes
utenfor eget brann- og redningsvesens område,
etableres på bakgrunn av brann- og redningsvesenets
risiko- og sårbarhetsanalyse (brann-ROS) lokalt, og
dersom kommunen beslutter det. Det er kun etablert
regionale eller nasjonale kapasiteter i Norge knyttet til
interkommunalt samarbeid om beredskap mot akutt
forurensing, skogbrannhelikopter med lederstøtte og
redningsinnsats til sjøs.
Brann- og redningsvesen med spesialkompetanse
I Melding om brannvernet blir brann- og
redningsvesenet bedt om å oppgi på hvilke
områder innen beredskap og forebygging de har
spesialkompetanse, som gjør at de anser seg som en
regional ressurs. Det understrekes at dette er lokale
ressurser eller kompetanse som finansieres av den
enkelte kommune (ev. samarbeid mellom kommuner), og
som ikke har formell status som regionale ressurser.
Generelt viser rapporteringen at det er mange
brann- og redningsvesen som har etablert en form for
spesialistkompetanse på ulike områder. Samtidig finnes
det ingen strategisk overordnet plan for hvilke brann- og
redningsvesen som har hvilken kompetanse, som sikrer
at alle deler av landet er dekket like godt.
Selv om spesialtjenestene i dag er organisert og finansiert
lokalt i en kommune, dekker de i realiteten større
områder enn eget ansvarsområde. Eksempler på dette
er USAR (spesialredning) og redningsdykking. Dette er
tjenester som krever mye ressurser. Redningsdykking
er også en dyr tjeneste som stadig flere kommuner
sliter med å opprettholde. Tromsø har for eksempel
nylig lagt ned sin tjeneste, noe som medfører at ikke
hele landet er dekket av en redningsdykkertjeneste.
Redningsdykkere har den beredskapen, kompetansen og
utdannelsen som kreves for å drive tjenesten forsvarlig.
Redningsdykkertjenesten dekker i dag også elver og
ferskvann. Alle brann- og redningsvesen har allerede
forskriftskrav til å ha egnet utstyr til overflateredning
ved ulykker i vann. I tillegg har en del brannvesen
egne båter som er egnet til enten redningsdykking eller
overflateredning.
4.2.4 KAPASITETER OG KOMPETANSE ER
IKKE STRATEGISK PLASSERT
Kommunens ROS-analyse benyttes til å tilpasse
forebyggende tiltak og beredskapen til risikoene i eget
ansvarsområde. Dette kan medføre at spesialkompetanse
og kapasiteter blir akkumulert i enkelte områder, der
ressursene med fordel kunne vært benyttet på tvers av
kommunegrenser. Andre områder kan ha lav eller ingen
dekning.
Under følger noen eksempler på regionale forskjeller,
hentet fra Melding om brannvernet. Merk at dette er
kommunale ressurser, betalt av den kommunen de ligger
i, men hvor brann- og redningsvesenet anser tjenesten
som en ressurs som kan benyttes regionalt:
• Det er ingen redningsdykkertjeneste innenfor Troms
110-distrikt, mens det er etablert tre slike innenfor
Agder 110-distrikt.
• Fem 110-distrikter har ingen brann- og redningsvesen
med spesialkompetanse innen USAR (spesialredning).
• Mens åtte brann- og redningsvesen anser seg som en
regional ressurs knyttet til CBRNE i Sør-Øst, gjelder
dette kun to brann- og redningsvesen i Midt-Norge.
.jpg?width=100&autorotate=true)